Generelt om Tibben

Tibben er i slekt med Lhasa Apso, Tibetansk terrier og Shih Tzu, men hvem som egentlig er den opprinnelige tempelhunden, hersker det mye tvil om. Navnet Tibetansk spaniel er egentlig misvisende, de er ikke en spanieltype, men fikk navnet etter den rasen i Europa de lignet mest på. Det "rette" navnet på en tibbe er vel egentlig Jemtse Apso (Apso=den pelsrike). Tibben er en frisk og sunn rase, og kan holde seg frisk og aktiv opp til 15-16 års alderen. Det eneste tegnet på at hunden begynner å komme til sjels år og alder, er at han blir litt gråere rundt snuten. Rasen kan være sta, og av og til drive sin eier fra vettet med sine mange påfunn. Kattenaturen i dem gjør tibben til en svært selvstendig rase, men til tross for dette elsker tibben å være sammen med mennesket sitt. Rasen elsker å gå turer i skog og mark, og den følger sin eier hvor enn han/hun går, men er også fornøyd med å ligge ved føttene til sin eier (evt. i sofaen ved siden av) og bare slappe av. Pga kattenaturen kan man aldri vente 100 prosent lydighet - har de satt seg noe i hodet er det omtrent umulig å få dem til å adlyde. En tibbe vil heller aldri komme helt bort hvis man kaller på den, den vil nok stoppe et lite stykke fra. I stedet for å lokke og lokke, får man rett og slett gå bort å hente hunden! Til tross for at tibetansk spaniel har vaktinstinkt og varsler dersom det kommer besøk, vil det ikke si at den er noen gneldrehund. Tibben er en stor hund i liten kropp!
Tisper blir som oftest sett på som mer omgjengelige og tillitsfulle enn hannene, men når det gjelder tibben er det omvendt. For de som ønsker seg en selskapshund, er en hann utvilsomt det beste valget.