mandag 29. desember 2008
Valper
Nå venter vi i spenning på valpene, kan ikke være lenge igjen nå.. Kanskje de kommer i natt? Må prøve å finne på noen navn etterhvert, men jeg får sikkert inn noen forslag..
onsdag 24. desember 2008
fredag 19. desember 2008
Bloggen
Nå har jeg lagt ut utstillingsresulatene til Ariel, A og B-kullene og bilder fra de, generell info om Tibben og oppdatert sidemenyen. Velbekomme.
Kommer flere bilder. Skal legge ut hundevenner, flere bilder av hundene våre og mer info om valpene som kommer.
Kommer flere bilder. Skal legge ut hundevenner, flere bilder av hundene våre og mer info om valpene som kommer.
torsdag 18. desember 2008
En hunds 15 bønner til sitt menneske...
1. Mitt liv varer kun 10-13 år. Enhver adskillelse fra deg betyr stor sorg for meg. Tenk på det, før du anskaffer meg.
2. Gjør meg tillitsfull - det er hele liver mitt.
3. Vær ikke sint på meg lenge om gangen, og ikke lukk meg inne som straff.
4. Gi meg tid til å forstå hva det er du forlanger av meg, gi meg ros når jeg gjør som du sier.
5. Du har ditt arbeid, dine fornøyelser, dine venner – jeg har bare deg.
6. Prat med meg – selv om jeg ikke forstår dine ord, så forstår jeg når din stemme gjelder meg.
7. Før du slår meg, så tenk på at mine kjever med letthet kan knuse din hand, men jeg gjør ikke bruk av min makt.
8. Når du blir irritert på meg fordi du selv har det travelt, så tenk på at jeg kanskje har det vondt, kanskje lå jeg for lenge i sola, kanskje er jeg bare trett, og lei av den grunn.
9. Tren aldri med meg når du er i dårlig humør – du greier allikevel ikke å skjule det for meg.
10. Om du tar meg med på utstilling, vær like glad i meg uansett hva dommeren sier. Kanskje han ikke liker deg heller, men for meg er du den beste på jord.
11. Dere mennesker oppfører dere så helt annerledes enn oss hunder, så la meg få tid til å lære å forstå deg. Det vil også ta tid for deg å forstå min adferd. Jeg har nemlig ingen menneskelige tanker og egenskaper – heldigvis, men dersom du lærer om mine instinkter, oppførsel og ”språk” vil du lettere forstå meg og oppdra meg til en rolig og mentalt harmonisk hund. Det jeg opplever i oppveksten kan få stor betydning for meg senere i livet.
12. Vet du at jeg aldri glemmer hvordan man er mot meg?
13. Vær alltid hos meg når jeg har det vondt, og alt blir lettere for meg fordi jeg har deg.
14. Ta deg også godt av meg når jeg blir gammel – også du blir gammel en dag, og hjelp meg og finne hvile når ikke livet lenger gir meg glede.
15. Ta godt vare på meg, så vil jeg være din usvikelige kamerat så lenge jeg lever.
Husk at det var DU som valgte meg!!!
onsdag 17. desember 2008
Adorable Ariel`s Utstillingsresultater 07-08
4 - 6 mnd
4 mars 2007
4 mars 2007
Eli-Marie Kleppe, Solberghallen, BIM
6 - 9 mnd
15 april 2007
6 - 9 mnd
15 april 2007
Tove Jensen Eknes, Drammen, Rød-sløyfe + 1 plass
5 mai 2007
5 mai 2007
Frode Jevne, Drammen Park, BIR
Juniorklasse30 september 2007
Marie Bailey, Oslo, Rød-sløyfe + 4 plass
30 desember 2007
30 desember 2007
Gunilla Skallman, Letohallen, Rød-sløyfe + 4 plass
13 januar 2008
13 januar 2008
Tomaz Borkowski, Letohallen, Rød-sløyfe + 2 plass
3 februar 2008
3 februar 2008
Rodny Dodijns, Ekeberghallen, Rød-sløyfe + 3 plass
Generelt om Tibben
Tibben er i slekt med Lhasa Apso, Tibetansk terrier og Shih Tzu, men hvem som egentlig er den opprinnelige tempelhunden, hersker det mye tvil om. Navnet Tibetansk spaniel er egentlig misvisende, de er ikke en spanieltype, men fikk navnet etter den rasen i Europa de lignet mest på. Det "rette" navnet på en tibbe er vel egentlig Jemtse Apso (Apso=den pelsrike). Tibben er en frisk og sunn rase, og kan holde seg frisk og aktiv opp til 15-16 års alderen. Det eneste tegnet på at hunden begynner å komme til sjels år og alder, er at han blir litt gråere rundt snuten. Rasen kan være sta, og av og til drive sin eier fra vettet med sine mange påfunn. Kattenaturen i dem gjør tibben til en svært selvstendig rase, men til tross for dette elsker tibben å være sammen med mennesket sitt. Rasen elsker å gå turer i skog og mark, og den følger sin eier hvor enn han/hun går, men er også fornøyd med å ligge ved føttene til sin eier (evt. i sofaen ved siden av) og bare slappe av. Pga kattenaturen kan man aldri vente 100 prosent lydighet - har de satt seg noe i hodet er det omtrent umulig å få dem til å adlyde. En tibbe vil heller aldri komme helt bort hvis man kaller på den, den vil nok stoppe et lite stykke fra. I stedet for å lokke og lokke, får man rett og slett gå bort å hente hunden! Til tross for at tibetansk spaniel har vaktinstinkt og varsler dersom det kommer besøk, vil det ikke si at den er noen gneldrehund. Tibben er en stor hund i liten kropp!
Tisper blir som oftest sett på som mer omgjengelige og tillitsfulle enn hannene, men når det gjelder tibben er det omvendt. For de som ønsker seg en selskapshund, er en hann utvilsomt det beste valget.
Tisper blir som oftest sett på som mer omgjengelige og tillitsfulle enn hannene, men når det gjelder tibben er det omvendt. For de som ønsker seg en selskapshund, er en hann utvilsomt det beste valget.
Rasestandard Tibetansk Spaniel
Helhetsinntrykk: Tibetansk spaniel skal være en liten, aktiv og årvåken hund. Konturen skal gi et velbalansert inntrykk, og kroppslengden skal være noe lenger enn mankehøyden. Den skal være meget intelligent, glad og selvsikker, men noe reservert overfor fremmede. Temperamentet skal være våkent.
Hodet: skal være lite i forhold til kroppen og bæres stolt. Det skal være maskulint hos hannhunden, men ikke grovt. Skallen skal være lett hvelvet og passelig bred og lang. Stoppen skal være moderat markert. Snutepartiet skal være middels langt, stumpt med tykke fyldige overlepper og uten rynker. Haken skal være passelig bred og dyp. Svart nesebrusk er å foretrekke.
Øynene: skal være mørkebrune og ovale, og av middels størrelse. De skal være plassert godt fra hverandre, men være fremoverrettede. Øyelokksranden (eye line) skal være sort.
Ørene: skal være av middels størrelse, hengende og rikelig dekket med pels på den voksne hunden. Det er ønskelig at de bæres så vidt over skalletaket, men de må ikke være lette og luftige. Store, tunge og lavt ansatte ører er utypisk.
Tennene: Lett underbitt. Tennene skal være jevnt plassert og underkjeven bred med god plass mellom hjørnetennene. Fullt tannantall er ønskelig. Tennene eller tungen må ikke sees når munnen er lukket.
Halsen: skal være passelig kort, sterk og vel ansatt. Den skal være dekket av man eller "sjal" av lengre pels, som er mer fremtredende hos hannhunder enn hos tisper.
Lengden: målt fra bryst til halesatsen skal være noe lenger enn mankehøyden. Brystkassen skal være velutviklet. Ryggen skal være rett, ikke krummes.
Beinstammen: Moderat beinstamme forlemmer. Underarmens ben er litt buet med faste albuer som sitter godt inn til kroppen. Skuldrene skal være velplasserte. Baklemmene skal være velbygde og sterke. Hasene skal være lavt ansatte og parallelle sett bakfra. Knærne skal være moderat vinklet. Små og velformete harepoter med frynser mellom tærne. Frynsene er ofte noe lengre enn poten. Runde kattepoter er uønsket.
Halen: skal være høyt ansatt, og rikelig dekket med lang pels. Den skal bæres i en glad bue innover ryggen under bevegelse (i stående kan halen bæres hengende). Bevegelsene skal være kvikke, frie, ledige og parallelle.
Pelsen: skal være silkeaktig i strukturen. Glatt i ansiktet og på fremsiden av bena. Den skal være av moderat lengde på kroppen og flatt til liggende. Underpelsen skal være fin og tett. Ørene og bakbena skal ha bra med frynser. Halen og baksiden av lårene skal være godt dekket med lang pels. Kroppen må ikke være overpelset. Tispen har gjerne mindre pels og man enn hannhunder. Alle farger og kombinasjoner av farger er tillatt.
Mankehøyden: skal være rundt 25,5 cm. Ideell vekt er 4,1 - 6,8 kg.
(kilde: www.canis.no)
Hodet: skal være lite i forhold til kroppen og bæres stolt. Det skal være maskulint hos hannhunden, men ikke grovt. Skallen skal være lett hvelvet og passelig bred og lang. Stoppen skal være moderat markert. Snutepartiet skal være middels langt, stumpt med tykke fyldige overlepper og uten rynker. Haken skal være passelig bred og dyp. Svart nesebrusk er å foretrekke.
Øynene: skal være mørkebrune og ovale, og av middels størrelse. De skal være plassert godt fra hverandre, men være fremoverrettede. Øyelokksranden (eye line) skal være sort.
Ørene: skal være av middels størrelse, hengende og rikelig dekket med pels på den voksne hunden. Det er ønskelig at de bæres så vidt over skalletaket, men de må ikke være lette og luftige. Store, tunge og lavt ansatte ører er utypisk.
Tennene: Lett underbitt. Tennene skal være jevnt plassert og underkjeven bred med god plass mellom hjørnetennene. Fullt tannantall er ønskelig. Tennene eller tungen må ikke sees når munnen er lukket.
Halsen: skal være passelig kort, sterk og vel ansatt. Den skal være dekket av man eller "sjal" av lengre pels, som er mer fremtredende hos hannhunder enn hos tisper.
Lengden: målt fra bryst til halesatsen skal være noe lenger enn mankehøyden. Brystkassen skal være velutviklet. Ryggen skal være rett, ikke krummes.
Beinstammen: Moderat beinstamme forlemmer. Underarmens ben er litt buet med faste albuer som sitter godt inn til kroppen. Skuldrene skal være velplasserte. Baklemmene skal være velbygde og sterke. Hasene skal være lavt ansatte og parallelle sett bakfra. Knærne skal være moderat vinklet. Små og velformete harepoter med frynser mellom tærne. Frynsene er ofte noe lengre enn poten. Runde kattepoter er uønsket.
Halen: skal være høyt ansatt, og rikelig dekket med lang pels. Den skal bæres i en glad bue innover ryggen under bevegelse (i stående kan halen bæres hengende). Bevegelsene skal være kvikke, frie, ledige og parallelle.
Pelsen: skal være silkeaktig i strukturen. Glatt i ansiktet og på fremsiden av bena. Den skal være av moderat lengde på kroppen og flatt til liggende. Underpelsen skal være fin og tett. Ørene og bakbena skal ha bra med frynser. Halen og baksiden av lårene skal være godt dekket med lang pels. Kroppen må ikke være overpelset. Tispen har gjerne mindre pels og man enn hannhunder. Alle farger og kombinasjoner av farger er tillatt.
Mankehøyden: skal være rundt 25,5 cm. Ideell vekt er 4,1 - 6,8 kg.
(kilde: www.canis.no)
Litt om Tibben`s historie
En tibetansk spaniel har verken jakthunder, apporteringshunder eller gjeterhunder i sine aner. Den måtte aldri lære seg å komme på innkalling, medbringe for eksempel vilt eller budskap, og dens arbeidsdag besto ikke i et dressert samarbeid med eieren. I hjemlandet Tibet ble disse små hundene først og fremst brukt til å varsle når fremmede nærmet seg klostrene. De lå oppe på fjellsidene eller murene rundt klostrene og holdt oppsyn med alt som nærmet seg. Med ulike bjeff fortalte de om det var kjente eller ukjente som nærmet seg. Denne ulike bjeffing kan en også i dag høre. I tilegg til dette ble hundene brukt som varmekilde i det kalde fjellklimaet. Ønsket om å ha nærkontakt med mennesker ser vi ennå i dag på rasen og det å få ligge tett inn til sin eier enten i sengen, på fanget eller på føttene er nesten en betingelse for å ha en lykkelig tibetansk spaniel.Tibetansk Spaniel har en forholdsvis kort historie i Europa. Den ble introdusert i England på begynnelsen av 1900 tallet, uten å gjøre umiddelbar suksess. Andre verdenskrig gjorde nesten slutt på rasen i England, og etter krigen måtte en møysommelig begynne å bygge opp rasen fra et nesten nullpunkt. På 50-60 tallet kom rasen til Norden. De første åra vakte den liten oppmerksomhet, men på 80-tallet vokste interessen sterkt og rasen ble i løpet av få år en av de mest etterspurte miniatyrer. I 1992 ble det registrert 510 valper, tallet har gått noe ned i de senere årene med 367 registrerte valper i 1995, og gått litt opp igjen til 489 registrerte i 2003.En tibetansk spaniel er liten og robust, og kan virke som en svært grei hund å ha med å gjøre. Det er den da som regel også. Men man må kjenne og respektere rasens vesen for å få det beste ut av den. En må vite hva man kan og ikke kan forvente av den. Det skal ikke stikkes under en stol at en del mennesker slett ikke får noe ideelt samliv med en ”tibbe”. Det kan blant annet skyldes at de forventer en ”uproblematisk” og føyelig hund. Det kan være nyttig å huske på at den tibetanske spaniel ikke i samme grad som mange andre raser har gjennomgått en langvarig avlsmessig tilpassing til vårt moderne vestlige samfunn. Den har fortsatt mye av den opprinnelige fjellhunden i seg, noe en tydelig kan se ved deres store trang til å sitte høyt eller klatre i bratte terreng. Det sies også om rasen at den er ”listig som en rev, selvstendig som en katt og oppfinnsom som en ape”. Den lager gjerne sine egne regler og vil med den største selvfølgelighet stille spørsmålstegn ved de regler og påbud eieren utsetter den for. Dette skriver seg nok også fra hundens historiske bakgrunn. I de tibetanske fjellene var kampen for å overleve hard, og dumdristige og svake hunder uten selvhevdelse hadde ingen sjanse til å overleve. Dette betyr ikke at en tibetansk spaniel ikke kan eller bør oppdras. Snarere tvert imot. Den må klart og tydelig få vite hvem som er sjefen, hva som er tillatt og ikke tillatt, og hvilke regler som gjelder. Gjør du ikke dette vil den med glede overta styringen. Mange ”tibber” har stor frihetstrang og viser betydelig oppfinnsomhet når det gjelder å komme seg ut av hage eller hus for å inspisere naboområdet.Når de i tillegg er utrolig raske til bens, er det meget viktig å lære valpen/unghunden innkalling så raskt som mulig. Konsekvens er ellers grunnregelen i opplæringen av en ”tibbe”. Med sin intelligens og hukommelse vil hunden legge seg på minne både det du gjør feil og riktig, og den blir usikker hvis de forandrer spillereglene i oppdragelsen. Samtidig er hunden så følsom at hardhendt behandling er dømt til å gi en usikker og ulykkelig hund.
Abonner på:
Innlegg (Atom)